Har du blitt mer bekymra og stressa etter at du fikk barn?

pexels-antony-trivet-6056014

Hjernen vår lager tusenvis av tanker hver dag om mye forskjellig. Og en god del av disse tankene kan det være verken godt eller nødvendig å lytte så mye til. For hjernen kan være ganske så kreativ på en kjip måte innimellom.

Og når vi har baby, så kan hjernen bli ekstra oppfinnsom og servere oss massevis av bekymringstanker eller selvkritiske tanker.

Jeg liker å beskrive det som at «Løvemammahjernen» kicker inn – du blir en løvemamma som vil passe på barnet ditt og derfor blir skikkelig på vakt for alt som kan være farlig og tegn på at du ikke er en god nok mor.

Naturen har utrustet oss med en rekke instinkter og en løvemammahjerne for at vi skal prioritere babyen foran alt. Vi trenger litt drahjelp og motivasjon når vi må sette egne behov til side og være der for babyen vår selv om vi er stuptrøtte og slitne.

Fra evolusjonens side er jo det å forplante seg og sørge for at avkommene overlever vår viktigste oppgave. Det er ikke rart at naturen da har gitt oss sterke instinkter for å hjelpe oss med akkurat det.

 Så vi skal være glade for at vi har løvemammahjernen, men av og til kan det bli litt mye av det gode. Vi kan kjenne på mye indre stress, bekymringer og uro som gjør at det blir vanskelig å slappe av og vi blir slitne.

Det å kjenne til Løvemammahjernens finurligheter kan være til stor hjelp, for da får vi litt større mulighet til å velge når vi vil høre på den og når vi kan tenke at den overdriver.

  • Løvemammahjernen er glad i krisemaksimering og skikkelig flinkt til å produsere katastrofetanker. Vi kan se for oss at den går litt på «speed» sånn at den kjapt går fra 0 til 100 og vipps har skapt sterke bilder i hodet vårt om alt fælt som kan skje.
  • Den kan også gi oss skremmende tanker om hva vi selv kan finne på å gjøre mot babyen. For eksempel slippe taket på barnevogna. Dette kan være ganske så skremmende å oppleve, men det er bare løvemammahjernen din som virkelig jobber med å holde godt fast på barnevogna og da dukker det opp bilder av det motsatte.
  • Løvemammahjernen er ikke så god på sannsynlighetsberegning. Så lenge det er en mikroskopisk sjanse for at noe fælt kan skje, så kan det være nok.
  • Den er heller ikke alltid så god på å skille mellom små og store ting sånn at alt kan føles like viktig.
  • Løvemammahjernen kan være ganske så perfeksjonistisk og kritisk sånn at den gir deg en (unødvendig) dose dårlig samvittighet og selvkritikk. Den kan også begynne med tankelesning og tro at den kan vite hva andre tenker om deg som mamma.
  • Løvemammahjernen er glad i grubling og kan finne på å kverne på ting igjen og igjen. Dette gjør den fordi den tror at det er viktig for din og babyen sin overlevelse, men som regel kommer det ikke noe særlig nyttig ut av sånn grubling.

Hvis du kjenner deg igjen i det jeg har beskrevet og du merker at dette gjør deg sliten og urolig, så kan det være godt å jobbe med å roe ned Løvemammahjernen. Det finnes flere gode mentale strategier du kan bruke for å få til det - dette og mye mer går jeg i dybden på  i Mammahjerte medlemsportal.

Jeg kjenner ikke morsfølelsen alle snakker om
Å trenge flokken sin etter fødsel